Hvordan hadde jeg løst problemstillingen?

Idag fikk vi en oppgave på skolen av RLE-læreren vår, at vi skulle reflektere rundt en problemstilling.

Problemstillingen er som følgende:
- Du lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Du har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger i rette for at hun skal komme inn. Så sier imidlertid Stasi at du må bli informant ellers får hun ikke plassen.

1) Hva er valgmulighetene?
 Jeg kan godta forespørslenen om å bli informant, eller jeg kan takke nei, ødelegge utdanningskarrieren til min datter, og rissikere min egen og familiens sikkerhet.

2) Hva ville du gjort?
-Jeg ville tenkt med konsekvensetikk. Som mor, ville jeg selvfølgelig ha gjort alt for at min datter skulle få en utdanning.
Bare tenk på det slik: selv om Stasi sier at barnet mitt ikke ville fått plass på universitetet om jeg nektet, vet jeg aldri om det ligger noe mer bak det. De kunne ta fra meg jobben, eller de kunne trakassere familien min og eller liknende. Så derfor, hadde jeg tatt sjansen på å bli informant.

-Hvis jeg hadde tenkt pliktetikk hadde situasjonen blitt litt mer anderledes. Det hadde blitt vanskeligere for meg og velge, siden jeg har da som plikt om å gjøre det Stasi sier, siden de var "departamentet for statens sikkerthet". Men datteren min er fortsatt datteren min, og plikten om å støtte min familie ville jeg ha sagt - kommer aller først.

~ Å være informant innebærer at du må hjelpe Stasi med å få inn flere folk i fengselet.
Her er to eksempler:
- Jeg ser en mann som slår sin kone.
- Jeg har sett flere mennesker som kjører på rødt lys. (som i mine tanker er en helt meningsløs grunn til å fengsle noen)

Dette informerer jeg da om til Stasi, og de tar hånd om det hvordan de vil.
Men hvis jeg skulle takket ja til denne jobben, hadde jeg prøvd å informere dem så lite så mulig, eller så lite så mulig for å ikke fengsle uskyldige mennesker. Det ville spart meg fra å være så mye innblandet, men likevell gjøre tjenesten de ba meg om. Men jeg hadde fortsatt følt meg litt usikker hadde jeg ikke? Hvis Stasi fant ut at jeg egentlig ikke gjorde noe særlig god jobb?

Da ser jeg på det som å både hjelpe Stasi på egentlig en litt slu måte, vite at min datter får en utdanning, og klare å holde familien trygg.

Bildet er herfra (:
Kilder.. uhm hodet mitt!